Har du opplevd en brennende følelse under føttene, som gjerne føles verre om natten? Kjennes det ut som noen stikker nåler inn i fotsålen din, eller at du går på brennende kull? Hva som forårsaker denne lidelsen og hvordan du best kan lindre det, varierer. 

I denne artikkelen tar vi for oss hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, de vanligste årsakene til «brennende føtter», og hvilke behandlingsmuligheter som finnes. 

Symptomer

Som navnet tilsier, er symptomene på brennende føtter en overdreven varmefølelse i føttene. Det vanligste er at smertene er konsentrert rundt fotsålen, men de kan også forekomme på fotryggen, ankelen og oppover leggen, og eventuelt alle på én gang. Symptomene varierer fra milde til intense, men de aller fleste føler at smerten forverres om natten og avtar noe på dagtid. For noen kan den ubehagelige hetefølelsen være ledsaget av både prikking og nummenhet i foten. 

Huden kan bli synlig rød, og også kjennes varm for andre som berører det aktuelle området. Hos noen går et anfall over etter kun noen få minutter, mens hos andre kan det ta flere timer før ubehaget gir seg. Svært typisk for de aller fleste, er at det kan oppleves lindrende å kjøle ned føttene med for eksempel en kald dusj eller ved å stå barfot i snøen. 

Perifer polynevropati

Brennende føtter er noe som sjelden sees alene, og er heller et symptom på et underliggende problem fremfor en frittstående tilstand. Den vanligste årsaken er perifer polynevropati. 

Sykdommen kjennetegnes av at de perifere nervene i foten ikke fungerer som de skal. Det kan komme i sammenheng med en skade på nervene, eller en underliggende medisinsk tilstand. I sistnevnte tilfelle, er den vanligste årsaken, derav begrepet diabetisk nevropati. Diabetespasienter har et høyt blodsukkernivå, som kan føre til betydelig skade på føttenes nervefibre. Resultatet kan være en rekke plager og symptomer, deriblant brennende smerter og nummenhet i føtter. 

Skade i foten eller bein kan føre til kompresjon av en eller flere nerver og gi lignende symptomer. For å bekrefte perifer polynevropati og nervenes nedsatte funksjon, bør du ta en EMG- og nevrografiundersøkelse. Her kan legen måle nerve- og muskelfunksjonene i kroppen din, og avgjøre hva som er grunnen til den brennende følelsen og/eller nummenheten i føttene, og hvordan tilstanden bør behandles videre. 

Andre årsaker til brennende føtter

Dersom en lege har undersøkt og avvist perifer nevropati som årsaken, kan andre vanlige årsaker være: 

• Trange blodårer i beina. 

Åreforkalking i blodårene kan føre til en rekke smerter og nummenhet. Risikoen er større ved høy alder, tobakksbruk, høyt kolesterol og/eller høyt blodtrykk, og i sammenheng med diabetes. 

• Lavt stoffskifte.

Dersom skjoldbruskkjertelen ikke lager nok stoffskiftehormon, kan en rekke symptomer oppstå, blant annet tretthet, treg mage, vektøkning og ikke minst brennende føtter. 

Diagnostikk og behandling

Det er viktig å oppsøke en ekspert ved plagsomme symptomer, så du kan igangsette tiltak for å bedre tilstanden, og sykdommen ikke får mulighet til å utvikle seg til noe verre. 

Avhengig av årsaken, kan medisinske inngrep være nødvendig. I de fleste tilfeller er derimot noen grunnleggende anbefalinger og medikamenter, basert på din helsetilstand og -historikk, til stor hjelp for å lindre brennende føtter. 

EEG-laboratoriet tilbyr EMG og nevrografi, og kan hjelpe deg med å kartlegge grunnen til den brennende følelsen i føttene og hvilke tiltak som bør tas videre. Vi er den eneste privatklinikken dedikert til faget klinisk nevrofysiologi i landet. Les mer om våre tjenester her.

Opplever du smerter i håndleddet, eller prikking og nummenhet gjennom hånden og ut i fingrene? Eller kanskje du har merket at grepet har blitt svakere og ting lettere glipper ut av hendene? Dette kan være tegn på karpaltunnelsyndrom, en sykdom som kan påvirke både funksjon og velvære dersom den ikke behandles.

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Karpaltunnelen er en smal passasje mellom knoklene i håndleddet, som har i oppgave å støtte senene i underarmen. Ved siden av denne, må håndleddet også ha plass til muskelsener, blodkar og nerver som styrer håndens funksjon og sirkulasjon. Det er med andre ord ikke altfor mye plass til karpaltunnelen. Resultatet er at nerven som ligger i passasjen kan komme i klem og hovne opp, og derav kommer følelsen av nummenhet og prikking i hånden. Man merker også at motorikken påvirkes, som leder til et svakere håndgrep og nedsatt koordinasjon. 

Det er anslått at karpaltunnelsyndrom rammer omtrent 3 prosent av befolkningen. Av ukjente grunner er kvinner mer utsatte enn menn, samt yrkesutøvere som belaster hendene med bruk av vibrerende verktøy eller mye bøying og vridning av håndleddene.

Noen risikofaktorer er mer fremtredende enn andre. For eksempel er det funnet en sammenheng mellom leddgikt og karpaltunnelsyndrom. Som nevnt blir kvinner oftere rammet enn menn, og noen kvinner opplever karpaltunnelsyndrom under svangerskapet, men blir ofte helt friske igjen etter fødselen. Man har mer sannsynlighet for å utvikle sykdommen etter man er fylt 30 år, og dersom man er overvektig eller har diabetes type 1.

Symptomer

Karpaltunnelsyndrom kan ramme begge hendene, men som regel er det hånden du bruker hyppigst som er mest utsatt. Trykket på nerven vil gjerne påvirke de sensoriske fibrene før de motoriske. Derfor vil prikking, nummenhet og smerte være de mest fremtredende symptomene tidlig i forløpet. Smertene vil gå fra håndleddet og ut i pekefinger, langfinger og tommel, men kan også påvirke muskulaturen i hele armen. Etter hvert kan du merke at pinsettgrepet er blitt svakere, og at du har lettere for å miste ting du holder.

Smertene blir ofte verre når du repeterer en bevegelse mange ganger, eller når du holder hånden i en spesifikk vinkel. Mange opplever at smertene øker i styrke på natten.

Test for å diagnostisere karpaltunnelsyndrom

For å finne ut hvorvidt du har karpaltunnelsyndrom eller om smertene kommer av andre grunner, må du gjennom en nevrofysiologisk undersøkelse. Her er det i hovedsak to undersøkelser man kan ta for å diagnostisere:

Nevrografi (ENG) måler funksjonen i medianusnerven, blant annet hvor fort nerven sender elektriske signaler videre. Forsinkelse av disse signalene i håndleddsområdet kan tyde på karpaltunnelsyndrom.

Elektromyografi (EMG) er en undersøkelse som utføres med en tynn nålelektrode og kun i tilfeller der det er behov for en utvidet undersøkelse. 

Behandling

For å unngå at skaden utvikler seg til noe mer alvorlig, er det viktig å få den diagnostisert og behandlet så tidlig som mulig. Det er flere måter å gjøre dette på, fra skinnebehandling og legemidler til kirurgiske inngrep. 

Skinnebehandling innebærer at du bruker en beskyttende skinne, en såkalt håndleddsortose, gjennom natten. Hensikten med skinnen er å forhindre at du bøyer håndleddet mens du sover. 70 prosent av pasientene blir bedre av denne behandlingen, og kan slutte med skinnen etter to måneder. 

En kortisoninjeksjon i håndleddet kan også redusere smertene i hånden i løpet av noen uker. Risikoen for at nålen gjør skade på nerver i håndleddet er minimal, og 70 prosent av pasientene opplever bedring i opptil seks måneder. Dette er en behandling som stort sett anbefales dersom skinnbehandling ikke virker. 

Et siste alternativ er å gjøre et kirurgisk inngrep i håndleddet. Det anses som en operasjon med liten risiko, der du er våken og lokalbedøvet under inngrepet. Omtrent 90 prosent av pasientene er blitt bedre etter ett år. 

Opplever du prikking og nummenhet i fingrene, eller smerter i håndleddet? Har du lignende symptomer i tær og føtter, eller smerter i musklene? En nevrografiundersøkelse kan gi svar på hvorfor, og finne den riktige behandlingsmetoden for deg. EEG-laboratoriet tilbyr EMG og nevrografi, og er den eneste privatklinikken dedikert til faget klinisk nevrofysiologi i landet. Les mer om våre tjenester her.