Den Europeiske Søvnforskningsforeningens (ESRS) kongress er en sentral plattform for å fremme forståelsen av søvnvitenskap og dens innvirkning på generell helse, og holdes annet hvert år. 

Årets kongress i Sevilla, Spania samlet over 3000 ledende forskere, klinikere og eksperter for å diskutere de nyeste fremskrittene innen søvnvitenskap. Alle legene som driver med søvn på EEG-Laboratoriet deltok også. Noen av de viktigste høydepunktene fra årets kongress inkluderer:

Kunstig intelligens (KI) i søvnmedisin

KI og maskinlæring ble fremhevet som transformerende verktøy for diagnostisering og behandling av søvnforstyrrelser. KI-modeller viste lovende resultater i å automatisk oppdage søvnmønstre og blant annet forutsi alvorlighetsgraden av søvnapné, og tilbyr dermed mer tilgjengelig og nøyaktig diagnostikk. Dette byr på håp om raskere og mer presis diagnostikk og dermed riktig behandling!

Døgnrytme

Flere sesjoner fokuserte på hvordan feiljustering av døgnrytmer påvirker helsen. Det ble vist frem studier om hvordan skiftarbeid, jetlag og skjermbruk før sengetid kan forstyrre søvnmønstre og føre til langsiktige helsekonsekvenser. Vi anbefaler alle våre pasienter å legge vekk telefonen og prioritere god søvn.

Personlig tilpasset søvnmedisin

Flere innlegg om personlig tilpasset søvnbehandling utforsket hvordan individuelle tilnærminger kan adressere spesifikke søvnforstyrrelser basert på en pasients unike biologiske og atferdsmessige data. Dette inkluderer målrettede terapier for søvnløshet og bruk av bærbar teknologi for å overvåke søvn. Det ble også presentert flere studier om det genetiske grunnlaget for søvnforstyrrelser, spesielt hvordan spesifikke genvarianter er knyttet til søvnvaner og tilstander som søvnløshet og søvnapné. 

Nye innsikter om forholdet mellom søvn og mental helse ble også presentert, med vekt på søvnens rolle i å forebygge lidelser som depresjon og angst. 

Barnets søvn

Et økende fokus på barns søvn utforsket hvordan søvnmønstre hos barn og ungdom påvirker deres utvikling, kognisjon og følelsesmessige velvære. Studier understreker viktigheten av tidlige intervensjoner i barndommen for å forhindre søvnforstyrrelser senere i livet. 

Søvn og nevrodegenerative sykdommer

Et av de mest diskuterte temaene var forholdet mellom søvn og nevrodegenerative sykdommer, spesielt Alzheimers og Parkinsons. Nye data antyder at dårlig søvnkvalitet og varighet kan være tidlige indikatorer på nevrodegenerative prosesser, med implikasjoner for tidlig diagnose og forebygging. 

EEG-Laboratoriet har hentet mye ny og spennende kunnskap fra ESRS-kongressen, som vi tar med oss videre i vårt arbeid. Vi tilbyr søvnutredning hos somnolog for pasienter i alle aldre, med personlig og målrettet utredning av alle typer søvnlidelser. For å bestille time, ta kontakt her. 

Opplever du en brennende eller skytende smerte, ofte ledsaget av prikking, et spesifikt sted på kroppen? Grunnen kan være en skade eller sykdom som har påvirket nervesystemet. 

Skade i et av kroppens nervesystemer

Når smerte er begrenset til et bestemt område, kan det skyldes skade på nerven eller nerveroten som forsyner det gitte området. Dette kalles nevropatisk smerte, som ikke er en sykdom i seg selv, men heller et symptom. 

Nevropatisk smerte er en av de tre hovedkategoriene man gjerne inndeler kroniske smerter i. I motsetning til nociceptiv smerte, som skyldes skade i vev, ledd, muskler og hud, og blandet smertetype, som er en kombinasjon av nociceptiv og nevropatisk smerte, er sistnevnte kun definert som smerte som oppstår som en direkte følge av skade i et av kroppens nervesystemer. Det kan enten være en rammelse i sentralnervesystemet, nærmere bestemt hjernen eller ryggmargen, eller det perifere nervesystemet; nervetrådene som spres til alle deler av kroppen. 

Symptomene kan variere

Nevropatiske smerter kan ramme stort sett hele kroppen: fra ansiktet og bakhodet, ribbein og korsrygg, til armer og bein. Smertens karakter kan variere stort. Noen opplever det som et strømstøt som går gjennom kroppen, mens andre beskriver en mer brennende følelse. Den kan ha en kortvarig og intens karakter, mens hos andre kan smerten over tid vokse og avta om hverandre. Lett berøring kan påføre store smerter hos noen, og det er ikke uvanlig at smertene intensifieres når huden eksponeres for varme eller kulde. 

Smerte i håndledd kan komme fra nerver i klem

Dersom du opplever smerter i hånd eller håndledd, eller generell nummenhet, svakhet og smerte i fingrene, kan årsaken ofte være at nervene i håndleddet har kommet i klem. I denne delen av kroppen befinner det seg en senekanal vi kaller karpaltunnelen, og gjennom denne passerer medianusnerven. Når denne blir rammet av diverse plager, kalles det karpaltunnelsyndrom.

Medianusnerven kan fort overbelastes etter mye bøying og vridning av håndleddet, men kan også klemmes eller hovne opp tilsynelatende uten videre grunn. For eksempel er kvinner mer utsatt enn menn, og noen kvinner opplever karpaltunnelsyndrom i svangerskapet. 

For å undersøke om smertene du opplever i hånden kommer av nerver i klem, anbefales en undersøkelse i form av nevrografi (ENG) og elektromyografi (EMG).

Les mer: Hva er karpalltunnelsyndrom, og hvordan kan det behandles?

Nervesmerter i beina

Nevropatisk smerte kan også gjøre seg svært gjeldende i beina, hovedsakelig fotbladet og tærne. Nervesmerter i beina er ofte forårsaket av en sensorisk polynevropati, der symptomene kan utvikle seg langsomt og sykdomsbildet kan variere. Noen opplever en følelse av nummenhet i føttene, som kan beskrives som å gå på puter. Mer alvorlige plager kan komme i form av en brennende følelse eller elektriske støt fra foten og oppover i beinet. 

Andre symptomer inkluderer muskelsvakhet, ustø gange, balanseproblemer, vanskeligheter med å gå i trapper, og nedsatt evne til å bøye enten beinet eller foten.

Sykdommen kan komme i sammenheng med en skade på nervene, eller en underliggende medisinsk tilstand. For eksempel kan det høye blodsukkernivået til diabetespasienter påvirke og skade føttenes nervefibre. 

Les mer: Brennende følelse under føttene? Dette kan være årsaken

Nervesmerter bør undersøkes av spesialist

For å diagnostisere nevropatisk smerte, vil man gjerne basere deler av undersøkelsen på pasientens beskrivelse av hvordan smerten oppstod og hvordan den oppleves. Her kan man utelukke eller bekrefte noen av de vanlige årsakene for nervesmerter, for eksempel diabetes, svulst, skade etter for eksempel operasjon, eller generelt trykk på nerven i arbeidet eller hverdagen. Rutinemessig tas ulike blodprøver. 

I tillegg kan nevrofysiologisk undersøkelse med nevrografi og EMG være aktuelt for å objektivt diagnostisere type skade på nerven. Her vil legen måle nerve- og muskelfunksjonene i kroppen din, slik at det videre kan gis riktig oppfølging og behandling.

EEG-laboratoriet tilbyr EMG og nevrografi, og kan hjelpe deg med å diagnostisere nervesmertene du opplever, og klargjøre hvilke tiltak som bør tas videre. Vi er den eneste privatklinikken dedikert til faget klinisk nevrofysiologi i landet, og hos oss er det kun erfarne leger som står for utredningen og du får svar om hva undersøkelsen viser etter endt undersøkelse. 

Les mer om våre tjenester her.

Har du opplevd en brennende følelse under føttene, som gjerne føles verre om natten? Kjennes det ut som noen stikker nåler inn i fotsålen din, eller at du går på brennende kull? Hva som forårsaker denne lidelsen og hvordan du best kan lindre det, varierer. 

I denne artikkelen tar vi for oss hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, de vanligste årsakene til «brennende føtter», og hvilke behandlingsmuligheter som finnes. 

Symptomer

Som navnet tilsier, er symptomene på brennende føtter en overdreven varmefølelse i føttene. Det vanligste er at smertene er konsentrert rundt fotsålen, men de kan også forekomme på fotryggen, ankelen og oppover leggen, og eventuelt alle på én gang. Symptomene varierer fra milde til intense, men de aller fleste føler at smerten forverres om natten og avtar noe på dagtid. For noen kan den ubehagelige hetefølelsen være ledsaget av både prikking og nummenhet i foten. 

Huden kan bli synlig rød, og også kjennes varm for andre som berører det aktuelle området. Hos noen går et anfall over etter kun noen få minutter, mens hos andre kan det ta flere timer før ubehaget gir seg. Svært typisk for de aller fleste, er at det kan oppleves lindrende å kjøle ned føttene med for eksempel en kald dusj eller ved å stå barfot i snøen. 

Perifer polynevropati

Brennende føtter er noe som sjelden sees alene, og er heller et symptom på et underliggende problem fremfor en frittstående tilstand. Den vanligste årsaken er perifer polynevropati. 

Sykdommen kjennetegnes av at de perifere nervene i foten ikke fungerer som de skal. Det kan komme i sammenheng med en skade på nervene, eller en underliggende medisinsk tilstand. I sistnevnte tilfelle, er den vanligste årsaken, derav begrepet diabetisk nevropati. Diabetespasienter har et høyt blodsukkernivå, som kan føre til betydelig skade på føttenes nervefibre. Resultatet kan være en rekke plager og symptomer, deriblant brennende smerter og nummenhet i føtter. 

Skade i foten eller bein kan føre til kompresjon av en eller flere nerver og gi lignende symptomer. For å bekrefte perifer polynevropati og nervenes nedsatte funksjon, bør du ta en EMG- og nevrografiundersøkelse. Her kan legen måle nerve- og muskelfunksjonene i kroppen din, og avgjøre hva som er grunnen til den brennende følelsen og/eller nummenheten i føttene, og hvordan tilstanden bør behandles videre. 

Andre årsaker til brennende føtter

Dersom en lege har undersøkt og avvist perifer nevropati som årsaken, kan andre vanlige årsaker være: 

• Trange blodårer i beina. 

Åreforkalking i blodårene kan føre til en rekke smerter og nummenhet. Risikoen er større ved høy alder, tobakksbruk, høyt kolesterol og/eller høyt blodtrykk, og i sammenheng med diabetes. 

• Lavt stoffskifte.

Dersom skjoldbruskkjertelen ikke lager nok stoffskiftehormon, kan en rekke symptomer oppstå, blant annet tretthet, treg mage, vektøkning og ikke minst brennende føtter. 

Diagnostikk og behandling

Det er viktig å oppsøke en ekspert ved plagsomme symptomer, så du kan igangsette tiltak for å bedre tilstanden, og sykdommen ikke får mulighet til å utvikle seg til noe verre. 

Avhengig av årsaken, kan medisinske inngrep være nødvendig. I de fleste tilfeller er derimot noen grunnleggende anbefalinger og medikamenter, basert på din helsetilstand og -historikk, til stor hjelp for å lindre brennende føtter. 

EEG-laboratoriet tilbyr EMG og nevrografi, og kan hjelpe deg med å kartlegge grunnen til den brennende følelsen i føttene og hvilke tiltak som bør tas videre. Vi er den eneste privatklinikken dedikert til faget klinisk nevrofysiologi i landet. Les mer om våre tjenester her.

Opplever du smerter i håndleddet, eller prikking og nummenhet gjennom hånden og ut i fingrene? Eller kanskje du har merket at grepet har blitt svakere og ting lettere glipper ut av hendene? Dette kan være tegn på karpaltunnelsyndrom, en sykdom som kan påvirke både funksjon og velvære dersom den ikke behandles.

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Karpaltunnelen er en smal passasje mellom knoklene i håndleddet, som har i oppgave å støtte senene i underarmen. Ved siden av denne, må håndleddet også ha plass til muskelsener, blodkar og nerver som styrer håndens funksjon og sirkulasjon. Det er med andre ord ikke altfor mye plass til karpaltunnelen. Resultatet er at nerven som ligger i passasjen kan komme i klem og hovne opp, og derav kommer følelsen av nummenhet og prikking i hånden. Man merker også at motorikken påvirkes, som leder til et svakere håndgrep og nedsatt koordinasjon. 

Det er anslått at karpaltunnelsyndrom rammer omtrent 3 prosent av befolkningen. Av ukjente grunner er kvinner mer utsatte enn menn, samt yrkesutøvere som belaster hendene med bruk av vibrerende verktøy eller mye bøying og vridning av håndleddene.

Noen risikofaktorer er mer fremtredende enn andre. For eksempel er det funnet en sammenheng mellom leddgikt og karpaltunnelsyndrom. Som nevnt blir kvinner oftere rammet enn menn, og noen kvinner opplever karpaltunnelsyndrom under svangerskapet, men blir ofte helt friske igjen etter fødselen. Man har mer sannsynlighet for å utvikle sykdommen etter man er fylt 30 år, og dersom man er overvektig eller har diabetes type 1.

Symptomer

Karpaltunnelsyndrom kan ramme begge hendene, men som regel er det hånden du bruker hyppigst som er mest utsatt. Trykket på nerven vil gjerne påvirke de sensoriske fibrene før de motoriske. Derfor vil prikking, nummenhet og smerte være de mest fremtredende symptomene tidlig i forløpet. Smertene vil gå fra håndleddet og ut i pekefinger, langfinger og tommel, men kan også påvirke muskulaturen i hele armen. Etter hvert kan du merke at pinsettgrepet er blitt svakere, og at du har lettere for å miste ting du holder.

Smertene blir ofte verre når du repeterer en bevegelse mange ganger, eller når du holder hånden i en spesifikk vinkel. Mange opplever at smertene øker i styrke på natten.

Test for å diagnostisere karpaltunnelsyndrom

For å finne ut hvorvidt du har karpaltunnelsyndrom eller om smertene kommer av andre grunner, må du gjennom en nevrofysiologisk undersøkelse. Her er det i hovedsak to undersøkelser man kan ta for å diagnostisere:

Nevrografi (ENG) måler funksjonen i medianusnerven, blant annet hvor fort nerven sender elektriske signaler videre. Forsinkelse av disse signalene i håndleddsområdet kan tyde på karpaltunnelsyndrom.

Elektromyografi (EMG) er en undersøkelse som utføres med en tynn nålelektrode og kun i tilfeller der det er behov for en utvidet undersøkelse. 

Behandling

For å unngå at skaden utvikler seg til noe mer alvorlig, er det viktig å få den diagnostisert og behandlet så tidlig som mulig. Det er flere måter å gjøre dette på, fra skinnebehandling og legemidler til kirurgiske inngrep. 

Skinnebehandling innebærer at du bruker en beskyttende skinne, en såkalt håndleddsortose, gjennom natten. Hensikten med skinnen er å forhindre at du bøyer håndleddet mens du sover. 70 prosent av pasientene blir bedre av denne behandlingen, og kan slutte med skinnen etter to måneder. 

En kortisoninjeksjon i håndleddet kan også redusere smertene i hånden i løpet av noen uker. Risikoen for at nålen gjør skade på nerver i håndleddet er minimal, og 70 prosent av pasientene opplever bedring i opptil seks måneder. Dette er en behandling som stort sett anbefales dersom skinnbehandling ikke virker. 

Et siste alternativ er å gjøre et kirurgisk inngrep i håndleddet. Det anses som en operasjon med liten risiko, der du er våken og lokalbedøvet under inngrepet. Omtrent 90 prosent av pasientene er blitt bedre etter ett år. 

Opplever du prikking og nummenhet i fingrene, eller smerter i håndleddet? Har du lignende symptomer i tær og føtter, eller smerter i musklene? En nevrografiundersøkelse kan gi svar på hvorfor, og finne den riktige behandlingsmetoden for deg. EEG-laboratoriet tilbyr EMG og nevrografi, og er den eneste privatklinikken dedikert til faget klinisk nevrofysiologi i landet. Les mer om våre tjenester her.